Dag 21 - 9/11 Memorial - Brooklyn Bridge - Restaurant Morton`s

Hadde i utgangspunktet ikke så mange andre planer enn å gå over Brooklyn Bridge i dag.
Gutta har lenge trengt å få seg en hårklipp, så vi fant en "barber shop" oppi gata der de endelig fikk klipt seg. Frisøren sa han var fra Usbekistan og drev salongen sammen med en ung dame som jeg går ut fra var datteren hans. Begge var raske, og ikke spesielt nøye, men det ble da hårklipp.

Med nye sveiser tok vi fatt på den siste dagen før vi reiser hjem i morgen. Siden vi ikke hadde gått inn på 9/11 Memorial i går og Magnus hadde velidg lyst til at vi skulle gjøre det, tok vi turen dit i dag. Billettene er gratis og det er flere frivillige som jobber der. Det er laget to vannbassenger der de to tårnene sto. Her er ett av dem.

Navnene på de som døde er gravert inn på en kant rundt hele bassenget

I Memorialparken er det plantet flere trær, men det står ett igjen som utrolig nok klarte seg da tårnene raste, og det kaller de " survivor tree".


Vi gikk over til den andre siden av Manhattan for å ta ferje over til Brooklyn. Da vi kom til Brooklyn, satte vi oss ned ute for å ta litt og drikke. Været har vært litt ustabilt i dag også, og det kom en skikkelig regnskur mens vi satt der, så vi søkte dekning under et stillas.

Da regnet ga seg, begynte vi på turen over Brooklyn Bridge. Det er ei flott bru. Deler av den er under rehabilitering nå, og det trengs pga. rust.

Brooklyn Bridge. Fotgjengere og syklister går på et eget dekk som er over bildekket

Vi fikk anbefalt en restaurant av resepjonisten på hotellet, restaurant Morton`s som ligger i financial district, så vi dro dit. Fantastisk gode biffer! De beste på hele turen.

Hjemlengselen har vært til stede et par dager nå, så vi er alle klare for å dra hjem i morgen.

Dag 20 - Frihetsgudinnen - Wall street - Ground Zero - middag i Little Italy - kino

Vi hadde bestilt oss tidlige billetter for bl.a. å komme oss opp i krona på Frihetsgudinnen, så da var det bare å komme seg ut av loppekassa tidlig. Frihetsgudinnen ble gjenåpnet nå i juli etter å ha blitt restaurert, så vi var heldige som fikk oss tur dit. Da vi først skulle dra ut dit, hadde vi også tenkt at det måtte være greit å komme seg opp i krona.

Hun er en mektig dame der hun står frihetsgudinnen, med en enorm symbolverdi. Man kan bare tenke seg hvordan det har vært å komme med båt innover mot "The promised land"  etter å ha vært på sjøen i dagevis og se denne dama stå der ved inngangen til New York.
Hun er like høy som en 22 etasjers bygning, sa den ene guiden i dag.

Vi tok heis 5 etasjer opp, og da var det litt færre trappetrinn å gå, Magnus og Morten telte 186. Trappa snirkler seg oppover i midten, og er ca 50 cm bred. Du skal ikke være mye overvektig for å bli sittende fast der...  12 personer blir sendt opp om gangen dit.

Her ser dere bilde av oss i toppen av krona. Det er vinduer langs hele toppen av krona som gjorde at det kom litt lys inn helt på toppen.

For alle som har lurt på hvordan det ser ut inni en frihetsstatue så har legger vi også med et par bilder av det , selv om de ikke er sp spektakulære i seg selv. Men da er det iallefall bevist at hun ikke er laget av marshmallows, marsipan eller lignende.

Her ser dere vindeltrappen opp mot toppen.

Her er bilde ca. midtveis på vei opp.

Etter å ha gått rundt på Liberty Island  tok vi ferja inn igjen og gikk til Wall street og Ground Zero.

Rundt oksen på wall street stod det masse mennesker og knipset bilder , noe det sikkert gjør hele sommeren. Vi trosset folkemylderet og fikk tatt et raskt lite bilde.

Da vi kom til Ground Zero, begynte det å høljregne, så vi satte oss ned en halvtimes tid under dekke.
Vi hadde tenkt å gå inn på 9/11 Memory, men det ble litt mye styr å få det til, så da dro vi heller tilbake til hotellet for å slappe av en stund.

På kvelden gikk vi til Little Italy for å spise. Der ligger restaurantene som perler på en snor, så det er ikke vanskelig å finnne et sted og spise. Mange av restaurantene har også rimelig pågående "innkastere" stående ute på gata.
Etter middag tok vi banen til Times Sq for å gå på kino, World War Z. Ikke akkurat noen høydare.

Dag 19 - Brunch i Hoboken - Empire State building -" Big Salty Pimp" - middag i Chinatown

I dag hadde vi avtalt å spise brunch sammen med Per Birger og Mark på en av stamrestaurantene deres i Hoboken, Cucharamama. Lik de siste dagene var vi ikke oppe tidlig, så da passet det jo bra med brunch. Vi tullet litt med t-banen, men kom til slutt til riktig sted og tok the PATH over til Hoboken der Per Birger møtte oss utenfor stasjonen. Hoboken er en liten buy som ligger like på andre siden av Hudson elven. Restauranten vi ble invitert til var et veldig trivelig latinamerikansk lite sted. Når det gjelder å kose seg, er vi ikke vanskelige å be, så vi gjorde som vårt vertskap og bestile en Gin Mojito som vordrink. Friskt og godt. Maten og selskapet sto i stil med hverandre: særdeles godt! Vi gikk ned til elva på vei tilbake til toget, så vi fikk utsikt mot Manhattan.

Etter den hyggelige brunchen tok vi the PATH tilbake til Manhattan og gikk av på 33rd st og gikk til Empire State Building som ikke var mer enn en "block" unna. Vi hadde kjøpt ekspressbilletter, noe som betydde at vi slapp å stå i kø i det hele tatt. Og det er jo alltid fint.

Her er et bilde mot sørsiden av Manhattan ned mot cando ( Canal down district) og downtown.  

Utsikten fra Empire State Building må jo sies å være upåklagelig selv om det var litt disig akkurat da vi var der. Historien til Empire State Building har jo flere innslag av King Kong gjennom tidene, og inne rakk vi så vidt å hilse på ham før han skulle ha sin "banana break". Som dere ser så har altså Magnus nå fått sin lenge etterlengtede YOLO skjorte. Man lever jo tross alt bare en gang ( Snart kommer Caps også ...).

Etter Empire State Building dro vi for å kjøpe iskrem. Vi hadde fått anbefalt et sted av familien som vi raftet sammen med ( se tidligere innlegg) som vistnok skulle ha New Yorks beste iskrem. De sa at det var alltid kø der, men det skulle vi ikke bry oss om, for det var "totally worth it".  Stedet heter "Big Gay Ice Cream Shop" og ligger i East Village.


Her ser dere bilde av Jan sammen med "Personen" som organiserte køen utenfor, for det stemte jo at det var kø utenfor,  det var ikke bare vi som visste at det her fantes godsaker.

Selve butikken var dog ikke spesielte stor, kanskje 3x3 meter utenfor disken, men det var et hyggelig lite sted.
Vi hadde fått anbefalt en iskrem som het "Salty Pimp" som Marianne og Jan bestilte, mens gutta kjøpte seg en "Monday Sundae". Salty Pimp er vaniljeis som har fått sprøytet inn tykk karamell, drysset med havsalt og til slutt dyppet i sjokolade. Mmmm! Det som gjorde at gutta ville ha seg en "Monday Sundae" var at kjeksen er satt inn med Nutella. Smakte nydelig den, også.

Noen som er fornøyde med å ha fått seg iskrem

På kvelden gikk vi til Chinatown, som ligger nær Tribeca, for å spise middag. Vi hadde sett oss ut et sted på nettet i dag, også. Det var et veldig lite sted. Ikke spesielt trivelig der, men maten var grei, og den billigste vi har spist så langt.

Dag 18 - Tilbake til New York igjen . .

Da var det tid for å avslutte rundturen og dra tilbake til New York eller "The Big Apple" som den også kalles. Før vi kom hit visste vi ikke hvorfor den har fått denne betegnelsen, men en av guidene som vi møtte helt i starten av turen fortalte oss litt om historien bak dette. Han sa at klengenavnet opprinnelig stammer fra byens store jazzmiljø, hvor musikerne brukte betegnelsen  "Sugar" for penger. Eplet er den søteste av fruktene og da New Yorks jazzmiljø vokste og gjorde det lettere å få spillejobber så begynte de å kalle byen "The Big Apple".

Kjøreturen fra Atlantic City til New York tar ca. 2 timer med normal trafikk. Det var ingen tilfeldighet at vi hadde valgt å dra tilbake til New York på en lørdag, da det er lite trafikk da.
I leiebilavtalen vår har vi betalt for å slippe å sørge for at bilen har full tank når vi returnerer den, så da tenkte vi at vi skulle sørge for at den var nesten tom ved levering. Det skulle liksom være convinient tenkte vi, så da tanken begynte å nærme seg tom og displayet viste at vi kunne kjøre 50 km til på denne tanken, fylte vi bare for 5 dollar (!) på en bensinstasjon litt sør for New York. Etter fylling viste displayet fortsatt 50 km. Men vi kjørte videre, og km-tallet nærmet seg mer og mer null. Jan mente det burde holde akkurat, men Marianne syntes dette begynte å bli mer og mer nervepirrende. Nå viste displayet i bilen bare to streker i stedet for angivelse av gjenværende kjørelengde ( dvs. at vi skulle være tomme! ) og vi så for oss at vi ble stående bensintomt midt i The Holland tunnel og at overskriften i avisen dagen etter ville lyde " Holland Tunnel blocked by Dumb Norwegian family!". Heldigvis gikk det ikke slik for vi fant en bensinstasjon i tide og fikk fyllt på litt. Erfaringen vi tar med oss er at det ikke er "convenient" med bensinavtale dersom man samtidig skal spare/være kjip.

Det har vært ekstremt varmt de siste dagene og vi fikk med oss avisoverskrifter underveis på veien innover. Her ser dere Jersey Journal for dagen.

Det må vel sies at vi er godt fornøyd med velfungerende AirCondition i bilen.

En annen kuriositet er at vi ved en liten tilfeldighet fant en bensinstasjon som solgte svenske fisk. Det hadde vi aldri visst fantes eller sett før, og ialfall ikke i New York. Her har dere beviset.

GPSen geleidet oss til Hilton Garden Inn i Tribeca og vi sjekket inn. Hotellet var bra med små men fine rom og med gratis WIFI som faktisk funker ( beste WIFI så langt på turen).  Den yngre garde ble på rommet mens Marianne og Jan fikk levert bilen til AVIS. 

Vi hadde lyst til å spise middag i Greenwich Vilage, så vi gikk inn på nettet og søkte etter resaturanter der, og fant en som vi syntes så aktuell ut, Garage Restaurant and cafe, og bestilte bord der til kl. 20. Vi hadde nok gjort litt dårlig research, for da vi kom dit, viste det seg at det var mer en jazzklubb enn en restaurant. Det var livemusikk inne, og sikkert bra for de som har sans for jazz, men for oss ble det litt feil. Vi satte oss ute og ble enige om å ringe til Per Birger for å høre om han hadde en restaurant å anbefale i nærheten. Han svarte på telefon med en gang. Han spurte hvor vi befant oss, og da han fikk vite det, viste det seg at han var 50 meter unna, på stambaren sin! Morsomt! Så vi snakket litt med han og han fulgte oss nedover gata et stykke, og så dukket det opp en italiensk restaurant med bord ute som vi valgte å sette oss ned ved. Per Birger gikk tilbake til puben sin og vi fikk oss organisk mat.
Mens vi spiste dessert, begynte det å regne, noe som hjalp på temperaturen. Det gikk relativt fort over, noe vi har skjønt at det ofte gjør her, og vi kunne gå hjem rimelig tørrskodde.

Dag 16-17 Doing AC

Begge disse dagene har vi ligget lenge, og det har blitt ordentlig sen frokost, og da har det jo passet fint å komme til en restaurant som har "breakfast all day"

Atlantic City blir også kalt østkystens Las Vegas, på grunn av sine kasinoer som har vært i byen siden 1978 etter at hasardspill ble tilltatt i New Jersey. I  motsetning til Las Vegas, så ligger AC ved kysten og har et strandliv. AC er bl.a. kjent for den lange og brede boardwalken. Den første boardwalken ble anlagt i 1870 for å holde unna sanden fra togskinner og hotellobbyer. Den nåværende boardwalken i AC er 6 km lang, og blir regnet som "the grandfather of boardwalk". Byen ble hardt angrepet av orkanen "Sandy" i oktober i fjor. De har nok jobbet hardt for å skjule sporene etter den, for vi har merket lite, bortsett fra et lite område rett bortenfor hotellet vi bor på.

Gutta på boardwalken

Etter at vi hadde tatt oss en runde på boardwalkwn torsdag, gikk gutta på kino og så Pacific Rim mens Marinne slappet av ved poolen med boka si.
Vi fikk kjøpt oss en ny Ipad på Apple-butikken her, noe den yngre garde har vært særdeles fornøyde med.

Vi har også fått handlet litt godteri på "Its Sugar"

I tilfelle noen skulle lure, så kjøpte vi ikke disse, altså...

Doing AC handler nok mye om beach og beachparty. Vi har verken vært på beachen eller på party i særlig grad, men vi har nydt dagene her.
I morgen går turen tilbake til New York.

Dag 15 - Hershey og reise til Atlantic City

Gutta sto tidlig opp for  komme seg i fornøyelsesparken. For hotell- og lodgegjester var det åpent i parken en time (fra kl. 9) før det åpner for resten av publikum. Det hjalp visstnok ikke så mye, for det var bare noen få attraksjoner som var åpne så tidlig, men de fikk likevel kjørt alt de hadde lyst til av berg-og-dalbaner i løpet av dagen, og de var i badelandet før de så seg fornøyd utpå ettermiddagen.

Welcome to Hershey

Marianne hadde valgt en egen vri i dag, med spa på Hershey Hotel, en pakke under navn "Hershey Hug", som innebar "spa rain shower", 50 minutters cocoa massasje og 50 minutters hydrating body wrap, og lunsj. Et ordentlig deilig og avslappende avbrekk!

Hotel Hershey - standsmessig

Det har vært ekstremt varmt i dag. Gradestokken i bilen viste 108 Fahrenheit (42C!!!) utenfor Hershey lodge etter at gutta var tilbake fra parken, ca. kl. 16.
Temperaturen gjorde at shoppingen på Tanger Outlet ble noe amputert. Jan fikk seg et par skjorter og shortser og Marianne fikk seg endelig ny lommebok, ellers lite annet enn væsketilførsel.

Vi reiste mot Atlantic City på ettermiddagen. Turen skulle ta ca 2 1/2 tim, men det ble noe lengre pga. kø, samt at vi måtte ha en middagsstopp. Vi stoppet på et sted ca 45 minutter før Atlantic City. Og der fikk vi nok mat, iallfall... Det ble noen doggy bags med på veien derfra.

En liten spareribs-posjon....

Vi var fremme i Atlantic City (AC) ca. kl. 22. AC ligger i staten New Jersey.
Vi tok inn på Trump Hotel og Casino som vi hadde bestilt på forhånd, og tok oss en liten tur rundt på hotellet før vi la oss for kvelden. Jan tok seg en bli-kjent-runde i casinoet på hotellet.

Dag 14 - Sherkston Shore - Hershey

Tidlig opp for å komme oss avgårde mot Hershey. Som jeg skrev i går, så har vi hatt den lengste bil-etappen på hele turen i dag. Bessie 2 (vår GPS) stipulerte turen til litt over 5 1/2 time. Det gikk veldig greit å komme seg over grensa til USA, men Magnus synes det er litt irriterende med alle spørsmålene disse passkontrollørene stiller.
Vi tok oss et lunsj-stopp i Williamsport etter å ha kjørt i ca. 3 1/2 time. Fant oss et italiensk Eatery der vi spiste pasta. Fikk samme tomatsaus til alle rettene vi bestilte, så det var vel den ene sausen de kunne der. Fikk oss i tillegg litt cappucino på en kaffebar litt lengre borti gata.
Det er stort sett bondeland vi har kjørt igjennom, og småbyer med hus som gjerne har hengende flagget ute, som her

Kom frem til Hershey Lodge ca. kl. 17. Hershey er mest kjent for å lage sjokolade. Det var Milton S. Hershey (1857-1945) som startet sjokoladefabrikken og som var byens store sønn.

Hershey er også kjent for fornøyelsesparken sin, og Jan og gutta dro dit ganske raskt siden billettene våre gir tilgang både i kveld og i morgen, mens Marianne gikk til poolen for å kule`n der og lese videre i boka si, "Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant".

Jan og gutta foran inngangen til Hershey-parken